Eksperter på umettede fettsyrer forteller oss at vi bør spise mer av slike fettsyrer, og mindre mettede fettsyrer. Det viser seg at menneskenes matvaner har kommet i ubalanse med tanke på the make-up of fat. Det virker som om dette temaet er vært innviklet, hovedsaklig på grunn av de lange og vanskelige navnene vi har på fettsyrene. Fett er et forvirrende ord, og det er vanskelig å forstå hvorfor det skal være bra å spise mer fett, samtidig som så mange undersøkelser sier at vi skal spise mindre fett. Hemmeligheten ligger i hvilken type fett vi spiser. Det er ikke det at vi spiser for mye fett per se eller at en spesiell type fett ikke er bra for oss, men det er balansen mellom det ulike typene fett vi får i oss som er forstyrret.

Det er flere forskjellige typer fett. Mettede fettsyrer i maten vår kommer hovedsaklig fra kjøtt, og forskjellige umettede fettsyrer kommer enten fra planter eller fra fisk. Fettsyrene utgjør hoveddelen av fettet. Vi har imidlertid to forskjellige typer umettede fettsyrer, EPA (eicosapentaenoic acid) og DHA (docosahexaenoic acid), som kommer fra fet fisk og som er spesielt viktig for helsen vår. EPA og DHA er kjent som flerumettet fett og de inneholder de viktige omega-3 fettsyrene.

Det er mange bevis på at fettet i fisk, og spesielt disse omega-3 fettsyrene, er en viktig faktor i menneskets diett, og at det bidrar til en god helse. Man tror det er balansen mellom omega-3 fettsyrene og andre umettede omega-6 fettsyrer som er viktig. I matvanene hos folk før i tiden, som man tror var veldig sunne, var forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer 1:1, men i det siste har mengden omega-3 fettsyrer minket, mens omega-6 fettsyrene har økt, slik at forholdet i dag er omkring 10:1. Et forhold mellom omega-6:omega-3 fettsyrer på ca 5:1 er regnet som optimalt, spesielt dersom omega-3 fettsyrene er EPA og DHA. Man frykter at effektiviteten vil minske dersom forholdet blir mindre enn 5:1. Den riktige balansen kan gjenopprettes ved at vi spiser mer fisk.

Menneskekroppen kan ikke lage the precursors til omega-3 fettsyrer og omega-6 fettsyrer og de kan ikke bli inter-converted; de er kjent som "livsviktige fettsyrer": med andre ord, vi må få de inn gjennom maten vi spiser. Mens flere avarter av omega-6 fettsyrene kan produseres av kroppen, er plankton de eneste organismene som effektivt kan produsere omega-3 fettsyrer. Omega-3 fettsyrer som linolenic acid finnes i plantefett, men disse er overhodet ikke så effektive når det gjelder å bidra til en god helse. Akvatisk plankton er veldig effektivt når det gjelder å gjøre linolenic acid om til EPA og DHA. Når fisk spiser dette planktonet, blir de automatisk rike på EPA og DHA.

Undersøkelser har vist at når fettsyrene i menneskenes diett blir balansert, spesielt med økning av omega-3 fra fisk, reduseres hyppigheten av følgende sykdommer og tilstander hos menneskene:-

• Svekket utvikling av hjernen og visuelt skarpsinn
  - redusert intellektuell kapasitet hos spedbarn
  - aggresjon og depresjon
• Nevrologisk dysfunction, inkludert redusert netthinnefunksjon
• Hjerte og kar- sykdommer:
  - restenosiscardiac arrhythmias (irregulær elektrisk aktivitet)
  - høyt blodtrykk
• Mild hypertension (høyt blodtrykk)
• Betennelses- og auto-immune disorders:
  - reumatisk leddgikt
  - psoriasis
  - ulcerative colitis
  - astma
  

At fisk er 'hjernemat' har et vitenskapelig grunnlag. Hovedkomponenten av fettet i hjernen er DHA. Et foster trenger tilstrekkelig tilgang til DHA for at den grå substansen i hjerne- og nerve- vevet og cellemembranene i netthinnen skal kunne utvikle seg ordentlig. Det finnes nå omfattende epidemiological data som viser at fiskespisende befolkning med høyt inntak av omega-3 fettsyrer i form av EPA og DHA, slik som eskimoene på Grønland og japaneserne, har en lavere hyppighet av hjerte-og karsykdommer og inflammatory lidelser som astma og psoriasis. I løpet av de siste tyve årene har japaneserne gått over til mer vestlige matvaner, noe som ikke bare betyr mer mettet fett og mindre omega-3, men også mer omega-6 fettsyrer. Hyppigheten av de ovenfornevnte lidelsene øker nå stadig i Japan. Det har vært flere clinical trials investigating fish/fish oil consumption and diseases. Her har forskerne lagt fram bevis på at helsen drar nytte av fiskeoljen som gir effektiv tilgang på EPA og DHA. Bakgrunnen for de gunstige virkningene av omega-3 fettsyrer er forståelig. Kroppen vår deler både EPA og DHA inn i små hormonlignende stoff kalt eicosanoids ved hjelp av en rekke enzymreaksjoner. Prostoglandins og leukotrienes er de to viktigste typene eicosanoids og de er viktige for oss fordi de kan skade en rekke kroppsfunksjoner som for eksempel regulering av den glatte muskulaturen e.g. i hjertet, blood clotting, og viktige funksjoner i immunforsvaret. EHA og DHA bruker begge de samme enzymene for å produsere eicosanoids, og de konkurrerer om tilgangen til disse enzymene. De som stammer fra omega-3 fettsyrene er vanligvis mye mindre skadelige enn de som stammer fra omega-6 fettsyrene (ovenfor). Så, ved å ha en høy andel omega-3 fettsyrer, 1:5 forhold med omega-6 (ovenfor), kan vi redusere de skadelige effektene fra eicosanodis som stammer fra omega-6 fettsyrene. Man lurer på om det kan være andre gunstige virkninger ved å spise fiskefett, men disse er ikke så bra utforsket enda. For eksempel, fiskefett kan ha en funksjon når det gjelder behandling av flere immunrelaterte lidelser. Spesielt EPA virker betennelsesdempende, og kan kanksje hjelpe til i behandlingen av slike lidelser.

Ulcerative colitis involverer betennelsen mucosa i tykktarmen. Hva som utløser denne betennelsen er uvisst, men i Europa er hyppigheten høyere i de nordlige landene enn i de sørlige, og det virker som om hyppigheten kan ha sammenheng med matvanene, og at den kan reflektere forbruket av fisk. Pasienter som lider av ulcerative colitis har mye LTB4 (Leukotriene B4) men når de får mye EPA reduseres mengden LTB4.

Man tror at gallestein produseres når veggen av galleblæra er skadet. Denne skaden assosieres med store mengder Leukotrienes, men når dietten inneholder mye fiskefett blir det produsert LTB5 i steden for LTB4. Man tror at LTB5 forhindrer spredning av gallestein. Selv når laboratoriedyr blir foret med mat som inneholder mye fiskefett blir det ikke dannet gallestein.

Det finnes bevis på at en diett med mye fiskefett kan døyve noen av symptomene på leddgikt ved å endre the levels av trøtthet, hovne og ømme ledd, gripestyrke og bevegelighet.

based on the documentation of "Nutritional Aspects of Fish" prepared by the Irish Sea Fisheries Board (AN BORD IASCAIGH MHARA)