"Forskning og teknologisk utvikling i dagens akvakultur betyr mat for fremtiden.  Bearing in mind det anerkjente potensialet akvakulturen har som en verdensomspennende matressurs, er det en forutsetning at industriens forskere, praktikere og regulatorer adopt passende perspektiver for bærekraftig høsting av våre marine ressurser og ferskvannsressursene."  Jens Sorensen - Biomar Gruppen

Akvakultur er en bærekraftig aktivitet når 4 grunnkriterier ligger til rette

1. kontroll over livssyklusen
Kunnskap om å ale opp en voksen fisk og å være istand til å fostre opp et egg til voksen størrelse

2. Kontroll over vekstprosessen
Kunnskap om de ernæringsmessige og adferdsmessige kravene som stilles for å kunne sikre rasjonelt fiskeoppdrett

3. Respekt for miljøet
Fiskeoppdrett kan kun oppnå suksess i et rent miljø - hvis dette kriteriet ikke blir respektert, kan ikke fiskeoppdrett være bærekraftig

4. Markedsføring av det ferdige produktet
Hvis oppdretteren ikke kan tjene på salg av produktet sitt er det klart at denne foretningsvirksomheten ikke kan være levedyktig

Et historisk perspektiv

For å kunne forstå moderne akvakultur fullt ut, er det viktig å forstå historien bak dyrking av mat.  The merits av dagens fiskeoppdrettsteknikker should also be able to stand evaluation  against the full range of tradisjonelle og moderne jordbruksmetoder som blir brukt i terrestrial matproduksjon.

Dyrkingen av planter og dyr har en lang tradisjon i menneskets historie

Det generelle formålet med en slik aktivitet kan sammenfattes som en gradvis mer rasjonell bruk av alle ressursene som er involvert i matforsyningene til menneskebestanden. Nå kommer bare en liten del av matforsyningen til mennesker fra jakt, den tradisjonelle kilden for animal food. Noe som er interessant er at majoriteten av denne minoriteten kommer fra den verdensomspennende fiskingen fra ville bestander. 

Det er lett å trekke konklusjonen til at fiskeforsyningen som en matressurs for mennesker, ligger etter forsyningen av alle andre matressurser i dens basic methodology.

De viktigse historiske incentives for produksjon av dyrket mat er:

• å øke mengdene av tilgjengelig mat
• å redusere energikostnadene forbundet med søk etter, innsamling og transport av mat
• å forbedre stabiliteten og predictability av matproduksjonen
• å forbedre driftssikkerheten for mattilførsel, ved dyrking og storing excess produksjon
• å forbedre og stabilisere matkvaliteten

Levedyktighet, effektivitet og samfunn

Alle systemer for dyrking av mat har sine egne innledenede utviklingskostnader; det vil si investering i tid, anstrengelser og ressurser. Kunnskap og organisering er begge viktige for utviklingen av effektive teknikker. Hovedsaklig kan man si at jo mer intesivt dyrkingssystemet er, jo høyere er begynnelseskostnadene.

Gjennom historien har dyrking av matorganismer blitt mer og mer effektivt. Jorda har aldri før hatt mat til en større befolkning enn den har i dag. Til og med jordbruket har blitt så effektivt i industriland at bare en liten prosentandel av arbeidsstokken er involvert i oppdrettsaktiviteter.

Som vist gjennom dyrking av karpe i Kina, har noen tradisjonelle metoder for akvakultur vist seg å være levedyktige og stabile over hundrevis, eller til og med tusenvis av år.  

Slev om enkelte moderne metoder foreløpig ikke har blitt like bærekraftige som dette eksempelet, går fremgangen veldig hurtig på dette området. By way of example, mellom 1987 og 1996 minsket bruken av antibiotika i norsk oppdrett fra 1.065 gram til 0.003 gram pr kg fisk som ble produsert.

Det er et fall til 0.3% av det tidligere nivå, som har blitt gjort innen et tiår. Dette er en merkbar prestasjon by any standards, og en prestasjon som har gjort norsk lakseoppdrett til den kjøttproduksjonsprosessen med lavest bruk av antibiotika pr enhetsproduksjon. Mye av det samme finner vi i andre europeiske lakseoppdrettsregioner. Det vil kanskje overraske mange forbrukere å få vite at bruken av antibiotika i lakseoppdrett nå er mye lavere enn i tradisjonell jordbruksproduksjon.